tirsdag 30. november 2010

Enkel dekorasjon


Jeg så noen stilige hvite plastgreiner i en blomsterbutikk, men steilet da jeg hørte prisen. 2000 kroner for en plastgrein! Riktignok var det litt størrelse på den, men likevel... De hadde noen fine ekte greiner som var dekt med et eller annet snølignende stoff til den nette sum av 600 kroner pr grein. Som jeg i et svakt øyeblikk kunne funnet på å kjøpe.


Heldigvis tok fornuften overhånd, og da jeg kom hjem sprang jeg ut i hagen med hagesaksen og sneiet noen greiner av et høvelig tre. Med litt maling ble det nå vel snøeffekt på disse og.


Kvistene ble dekorert med knallrøde hjerter. Jeg kjøpte et par billige garnnøster på Nille som jeg strikket en stor prøvelapp av, og tovet i maskinen på 60 grader. Etterpå klippet jeg ut hjerter i ulike størrelser, og festet på en snor av gøtt.


Jeg knyttet på noen sløyfebånd her og der,


og satt på en søt liten fugl (fra Berthas oldebarn)


Dermed ble det en koselig og billig dekorasjon, som ikke visner og holder hele julen gjennom.
Perfekt for oss som ikke er så god til å vanne blomster:-)

Klem fra gjerrigknarken

(Dette innlegget er også brukt i forbindelse med NIBs desemberutfordring)






mandag 29. november 2010

Et plettfritt og julepyntet hjem


Ettersom halve familien har flydd nordover, men likevel følger med på bloggen, så er det viktig å dokumentere at mor ikke lever noe slaraffenliv i sus og dus. Nei, her bakes, ryddes og males det.


Hvis du lurer på hvor glasskapet står, kjære, så har jeg altså flyttet det ut i gangen. Bare se hvor mye finere og luftigere det ble uten. Legg også merke til at det faktisk ikke står noen symaskin på spisebordet.
Eneste spor etter syaktivitet er gjenglemt knappenålseske på hyllen på veggen.


Stjerner og juleblomster har kommet på plass, og INGEN lommebøker eller telefoner ligger på kommoden...


Jeg har sydd ny juleløper til spisebordet,


og bare sjekk hvor strøkent kjøkkenet er.


Jeg kan jo ikke love at det varer til du kommer hjem,


men nå har du ihvertfall sett bilder av det:-)


Og kronen på verket - nymalte dører!


Ikke verst å komme hjem til noe sånt hvis det varer? Jeg er jo bare den drømmehusmoren!
Ingen over, ingen ved siden...








søndag 28. november 2010

Inspirerende juleverksted


(Bildet er lånt fra Hjerterommet)

Dette nydelige smykket fikk jeg av Anita fra Hjerterommet da vi hadde juleverksted i dag. Anita har kreert dette lekre smykket selv, ved å gå løs på lekedyrsamlingen til ungene med boren. Og flere flotte smykker ble påbegynt under ettermiddagens juleverksted.


Smykket med fluesopp er jo spesielt trendy og kult. Og det søte perlehjertet er laget etter inspirasjon og instruksjon fra flinke Frøydis under her.


Som også lager lekre smykker og viste oss andre lure smykkelagingstriks.


Jill, til høyre i bildet, hadde også fluesopp på gang, og hadde heklet noen kjempesøte fluesopper etter egen oppskrift. Glemte helt å ta bildet av ferdig fluesopp med hvite paljetter. Knallfine! Jeg legger inn bestilling allerede nå, Jill, og satser på at du snart er ferdig med flere:-) Det der var et altfor tidkrevende prosjekt for meg...


Serin jobbet så raskt og effektivt at det ikke var godt å få med seg alt hva den damen laget. Her har hun på null - komma - niks laget en nydelig eske og vakkert hjerte i papir. Hjertet er laget av papirstrimler som er stiftet sammen oppe og nede, og de ble så fine at jeg tror jammen jeg må lage noen sånne selv. 


Dette var kvelden for å bli inspirert og få nye tips og ideer, i festlig lag. Selv var jeg så opptatt med å følge med på alle de andre, at det eneste jeg fikk gjort var å surre litt ståltråd med perler på et par kremmerhus. Men dette ga virkelig mersmak, og det er neppe siste gang denne gjengen møtes:-)







Velkommen til min ringe bolig


Akkurat nå kjenner jeg adrenalinet pumpe, og panikken begynner å spre seg. Om noen få timer invanderes nemlig huset av relativt ukjente bloggedamer med fancy kameraer med supersoniske linser som fanger opp hvert minste lille støvkorn i huset. Ikke det at du trenger superlinse til det...


Jeg ser jo at jeg muligens har vært litt sløv med støvtørkingen i det siste, og at lysekronen så litt annerledes ut fra fugleperspektiv enn fra froskepersketiv. Ja, ja, så lenge ingen av bloggedamene er over 1, 95, så er det nok ingen som merker støvkolonien der oppe. Men for sikkerhets skyld tok jeg meg en runde med støvblåsing.


Og så kom jeg nettopp på at den heslige grønne gardinen på toalettet, som fulgte med huset, har hengt der som en effektiv støvsamler siden vi, kremt, kremt, kjøpte huset. Så den måtte vekk fortere enn svint. Jeg løp opp og fant en stoffbit med hvit lin som jeg skal lage ny gardin av, så snart jeg er ferdig med å blogge... Med andre ord så er det stor fare for at den stygge grønne gardinen kommer opp igjen. Men jeg lover i så fall riste den først:-)


Jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle lage en lekker liten adventsstake - en sånn som riktig kunne ta pusten fra bloggedamene fordi den var så vakker.


For å si det sånn, i år kjører vi under mottoet "less is more". Den ble veldig minimalistisk. Men lyspynten fra Lene Bjerre er nå fin da. Dessuten så raknet papirposen fra Åhlens med ørten kubbelys og tungt lysfat i på vei ut fra Lagunen, sånn at ekstra pærene til den elektriske adventsstaken, som også lå i posen, forsvant. Det blir dermed ikke lys i adventstaken i dag, for selvfølgelig røk det en pære da vi skulle slå den på da vi kom hjem...


Rundt dette bordet skal juleverkstedet foregå. Bordet er forresten en smule herpet av husets små troll, og bærer ennå preg av forrige helgs barnejuleverksted, bare så det er sagt.

og by, the way - det mangler litt lister og sånt rundt omkring, og gardiner.
Men velkommen til min ringe bolig!

Bare en ting til; fint om dere drøyer det til ti over fire før dere kommer, så jeg er sikker på at det har blitt mørkt. Jeg har nemlig ikke vasket vinduene heller...




fredag 26. november 2010

Jakten på den perfekte løsningen


Det er to ting som jeg aldri finner den perfekte løsningen på når det nærmer seg jul. Det ene er adventsstaken og det andre er hva jeg skal gjøre med julekortene. Jeg har pleid å henge de på et snor, sånn at de har hengt nedover. Ikke akkurat særlig stilig, men da har de ihvertfall hengt framme uten å ta så veldig stor plass.


Men så fant jeg tilfeldigvis denne fine lenken fra Sia, og tenkte at det kunne bli koselig å henge litt julekort mellom pynten.


Mens vi venter på at julekortene skal strømme inn, så printet jeg ut noen svart/hvitt bilder av ungene som kunne henge som midlertidig pynt.


Problemet var bare at jeg ble så fornøyd at jeg har lyst til å ha bildene hengende. Så enten må vi få veldig få julekort denne julen, eller så må vi få veldig små julekort - sånn at vi får plass til alle. Så jeg oppfordrer alle venner og bekjente til å sende miniatyrjulekort i år:-)

I løpet av morgendagen bør jeg ha klekket ut hvordan jeg skal ha adventsstaken. Det begynner liksom å haste litt...


Opphengt


Jeg har en liten Espen Askeladd som stadig finner små skatter på vei til og fra barnehagen. Av og til hender det at mor og ser nytten i disse små skattene, som den fine "sverdstokken" som dukket opp på vår ferd tidligere i uken. Nå var det imidlertid ikke sverd mor hadde i tankene da stokken fikk oppholdstillatelse i heimen.


Nei, mor tenkte at den ville egne seg ypperlig til oppheng av diverse julepynt. Og det gjorde den - etter et par strøk med hvitmaling. Foreløpig har den blitt pyntet med litt hjerter, kremmerhus og litt annet stæsj, men det dukker nok opp mer pynt på den etterhvert. Fin å henge på småting som ungene har laget til jul i barnehagen eller på skolen.


Og så er det så kjekt å få lov til å begynne julepyntingen helt på ordentlig.  


Det tar tid å pynte både kjøkken og stue til jul, så stort lengre enn dette har vi ikke kommet ennå - men vi har det jo ikke travelt. Det er viktig å kose seg mens man holder på:-)



torsdag 25. november 2010

Gjenbruksfestbord


Dette bordet dekket jeg i romjulen i fjor. Butikkene var stengt, så det var ikke mulig å få tak i blomster til å pynte bordet med, eller noe som helst annen bordpynt. Inspirert av Prinsesse Elin  tok jeg noe granbar fra juletreet og la utover duken. Dermed fikk jeg dekket flekkene fra julaften, og kunne bruke duken nok en gang. Å vaske og stryke tre meter lange duker er liksom ikke noe favorittsyssel...


Litt av pynten på juletreet havnet og på bordet, og gamle pepperkaker fikk nytt liv som bordpynt sammen med dekorativ konfekt. Greit å ha desserten serveringsklar, sånn at man slipper det stresset ihvertfall:-)


En enslig julestjerne som hadde overlevd sprengfyringen fikk også plass på bordet. Serviettene ble enkelt og greit rullet sammen med litt hamp.


Det er høytid og fest når min bestemors gamle Finnglass kommer på bordet. Det er stort sett bare i julen de finner veien ut av glasskapet.


Litt kongler og lys er med på å gjøre bordet til et riktig festbord


uten at man har trengt å kjøpe inn noe som helst. Et skikkelig gjenbruksfestbord:-)





onsdag 24. november 2010

I skuddet igjen?


Endelig ser det ut til at mors forhatte ullfiltkjoler seiler opp til å bli poppis igjen. For et par - tre år siden var nemlig mors ullkjoler absolutt favorittplagget her i huset. Aldri en dag uten, sommer så vinter. Noe som tydeligvis fikk meg til å framstå som en eller annen tovedronning i barnehagen til veslesnuppa, og medførte at jeg ble headhuntet til å tove julegaver med de 32 barna i barnhagen.


Så plutselig dabbet ullfiltkjoleinteressen kraftig av, og den har vært meget laber, for ikke å snakke om totalt fraværende lenge. Helt til i går faktisk. Da mor måtte sy en ullfiltkjole i full fart for vi trengte en gave til en bursdag. Jeg hadde ikke tid til å lage tekstilbilde som dekor, så det ble et hjerte istedet. Og det var vel det som gjorde utslaget. Hjerter er nemlig den feminine mindretallregjeringen i huset meget begeistret for.


Mor var ikke akkurat tungbedt da veslesnuppa ba så pent om å få maken kjole til bursdagsbarnet. Så i dag ble det tvillingkjole til Saramor i en fei. Foreløpig henger den pent og pyntelig på en henger. Så får vi se om begeistringen er like stor i morgen. Hvis ikke, så har vi nok en julegave i havn:-)


tirsdag 23. november 2010

Stige meg her og stige meg der


Trenden med stige i interiøret holder stand ennå. Det er jo så stilig å ha en stige stående for eksempel på soverommet eller i gangen,


og så kan man liksom litt sånn nonchalant og tilfeldig slenge et lappeteppe over et av trinnene, og vips så har man et fint lite stilleben i interiøret. In my dreams...


Hos oss bruker vi nemlig stigen som tørkestativ, men vi kjører selvfølgelig stil sånn at det kun henger klær i samme fargenyanse på den, og som matcher resten av interiøret.


Jeg ville jo aldri drømme om å henge opp klær sånn hultert og bultert... Bildet over er stylet for å se ustylet ut altså.

Forresten er stigen ingen "interiørstige" heller. Det er faktisk loftstigen vår. Litt upraktisk å ikke ha innebygd loftsstige er det jo. Baderomsdøren må for eksempel stå åpen når vi skal på loftet, slik at dørkarmen der gir støtte for stigen, samtidig som den åpne døren gjør at det er plass til å komme seg opp i stigen.


Her er det fort gjort at ting kan skjære seg. For en stund siden skulle jeg nemlig ta meg en dusj i full fart mens nordlendingen og eldste sønnen holdt på å ordne og fikse litt oppe på loftet. Hvilket betydde at jeg måtte flytte stigen for å få igjen baderomsdøren. Ikke det at jeg brukte så lang tid i dusjen, men da jeg kom ut fra badet hadde jeg likevel forlengst glemt apekattene på loftet og gikk for å handle uten å sette stigen på plass... Handleturen var ikke like kjapp som dusjingen... så de to apekattene ventet og ventet, og til slutt tok de skjeen i egen hånd, og fikk tak i stigen ved hjelp av noen heller hasardiøse akrobatiske krumspring. De var ikke akkurat i perlehumør da jeg kom hjem igjen, men de hadde hverken brukket eller forstrukket noe, så ingenting å ta på vei for.

Dagens julegavetips til familien Hansen Johansen:

innebygd loftsstige
(og svart Bruka postkasse...)



mandag 22. november 2010

Pynt man vil ha, og pynt man definitivt ikke vil ha til jul


Krans på døren må jeg ha når det nærmer seg litt mer jul. Nå ser jeg at mange flinke bloggedamer driver og binder kransene sine selv. Det har jeg ingen planer om. Jeg gjør i år som i fjor, og løper bort til juletremannen på Kiwi og kjøper en ferdigbundet krans som jeg heller pynter seg selv. Det er tross alt dekoreringen som er moroa:-) Ikke så mye som skal til for at det blir fint heller. Her har jeg surret fast noen kongler og noen hvite kuler, i tillegg til et par småkvister som har fått en bit blondebånd. 

Et lite hjemmesydd hjerte øverst, sammen med en blondesløyfe - og vips så har du en ferdigstæsjet krans:-)


Nå pleier ikke jeg akkurat å pynte til trengsel utenfor, og det er ingen fare for å verken snuble i lysslynger eller motoriserte reinsdyr (det siste står høyt på ønskelisten hos nordlendingen, som godt kunne ønske seg litt mer amerikansk glam over julen hos oss...). Men et lite hjerte eller to,



og et par lykter kommer nok til å havne ute på inngangspartiet i år og. Ja og så pleier vi å ha noe lys hengende fra rekkverket, men det blir neppe noe lysslynge rundt pipen eller blinkende nissefar med Rudolf på husveggen i år heller, kjære... Og det blir definitivt IKKE en sånn oppblåsbar plastnisse i stige hengende utenfor altanen - sånn som naboen borte i gaten har. Det blir heller ikke glitter eller kulørte lys på juletreet. Bare så det er nevnt. Så kanskje du egentlig er glad for at det blir offshore - jul i år? Ser for meg at det er en smule mer glam over julen der ute. De har ihvertfall helt sikkert glitter på juletreet:-)