søndag 4. september 2011

Drillpike


Vi bor på et sted der ungene dine må stå på venteliste nesten uansett hvilken aktivitet de vil være med på, med mindre de vil spille fotball. Det vil altså veslesnuppa ikke. Hun vil helst være med på turn eller friidrett. Å få plass der er omtrent like sannsynlig som å stikke av med en storgevinst i lotto. 

Etter å ha søkt litt her og der på nettet, fant mor ut at det lokale dansestudioet hadde såpass mange dansekurs, at her måtte det være et rimelig håp. Og det var det. Opptil flere plasser ledige på jazzdans. Jeg ropte på veslesnuppa og lurte på om det var noe hun kunne tenke seg å begynne på. 

Men hva er egentlig sånn jazzdansgreier, mamma?


Det er litt sånn som dette, forklarer mor mens hun gjør dansebevegelser a la de hun gjorde på festen hun var på for et par uker siden. Veslesnuppa stirrer storøyd, uten å blunke en gang, før hun konkluderer med at det der så absolutt ikkje nokke gøy ut, bare grådig rart... og mor, the discoqueen, går litt slukøret og setter seg ved Mac´en igjen for å surfe videre på leiting etter andre aktiviteter.
Akkurat da mor er i ferd med å gi opp å finne noe, så ringer en venninne med gode nyheter. Som den gode moren hun er har hun brukt hele formiddagen på hjemmekontoret for å finne ledig plass til sin datter på en eller annet aktivitet. Og etter diverse mail og telefoner, så viser det seg at det er mange ledige plasser på sportsdrilling.



 Jeg kjenner jeg blir jublende glad - jeg fikk nemlig aldri lov til å drive med drilling da jeg var liten. Min mor var en skikkelig rødstrømpe og var av den formening at drilling var en svært kvinneundertrykkende form for aktivitet, så det ble korsang i kirkekoret med Emmeline istedet. Og det var kjekt det altså, men jeg har egentlig aldri kommet over at jeg aldri fikk være drillpike med lange hvite støvletter og korte skjørt, så klart min datter skal få begynne på sportsdrilling. Ok, sportsdrilling er kanskje ikke hvite støvletter og korte skjørt, men de har hvertfall drillstav!
Ja, og så har de håret lekkert dandert i en sånn knute med et par fletter surret utenpå - selv på trening. Her sliter jeg litt, jeg var jo aldri noe frisøremne, og var blant de som aldri fikset en enkel pariserflette en gang. Men som dere ser, så har jeg lagt meg i hardtrening. Mor gir selvsagt alt for sin datter - sportsdrilleren!

Fikk du lov til å være drillpike??



10 kommentarer:

  1. Nå ler jeg, Barbro:) Kjenner meg så godt igjen når jeg skal demonstrere dans, slik jeg dansa på en fest for 14 dager siden:) Og ungdommene i huset ser på meg som om jeg var en alien;)
    Jeg fikk ikke være drillpike, jeg ville spille i korps jeg, men det passa dårlig:) Fikk begynne med langrenn, for det var min far interessert i:) Men....blodsmak i munnen har aldri vært noe jeg higer etter, så karrieren ble kort;)
    Ukjent for oss at det ikke er plass for å være med på noe annet enn fotball da....merkelig.

    Ha en fin mandag, Barbro:)
    Klem fra Trine:)

    SvarSlett
  2. Var ikke drillpike, nei. Var ikke mye bruk for sånt ute på strilelandet blant traktorer og kumøkk: ) Men jeg gikk på turn et par år...eller det vil si, sånn skole-gymnastikksal-turn som blant annet mamma var med å drev. Kjempemoro, men ikke akkurat spagat-turn på bukk og sånn.

    Høres spennende ut med sportsdrilling!! Du er sikker på at det involverer drillstav og ikke drill fra Black&Decker? Siden ordet sport er med, liksom...?!?!


    Ha en god dag! KLEM!

    SvarSlett
  3. Glemte å si: Nydelig prinsesse-engle bilde av snuppa di!!
    Lært litt på brevkurs i foto alt? Ellr nettkurs, da...

    SvarSlett
  4. Hun kommer til å bli så stolt av å få være drillpike!
    - Det var hvertfall jeg!
    Nesten alle jentene i nabolaget startet på drill samtidig og holdt det gående i flere år. Det var virkelig stas å være drillpike =)
    Lykke til med en spennende høst!

    Klem fra Silje

    SvarSlett
  5. Herlige lille drillpiken. Så vakre bilder du har tatt! Hun er jo bare skjønn. :)
    Jeg var aldri drillpike, men danset ballett fra jeg var 4 til jeg var 18. :)

    Ønsker deg en glad dag og en fin ny uke, du gode!

    Klem,
    AW

    SvarSlett
  6. Drillpike fikk jeg ikke være, jeg hater korps og er glad for at jeg slapp... Derimot ønsket jeg sterkt å gå på søndagsskole, av den enkle grunn at de som gikk der fikk klistremerker på et kort med bilde av Jesus. Men søndagsskole var bannlyst hos oss, da mine foreldre hadde en evigvarende nabokrangel om noen tomtegrenser, med nettopp søndagsskolelæreren... Så hardt å være barn!

    SvarSlett
  7. Ha ha, ser det for meg! At du demonstrerer jazzdans;) Ikke noe drilling på meg, jeg spilte baryton...

    SvarSlett
  8. Jeg var drillpike! Koste meg stort, og var fryktelig stolt da jeg fikk min første drillstav. Og for ikke å snakke om da aspirantperioden var over og jeg fikk hvite støvletter! Ho-ho, det var stas!

    SvarSlett
  9. Heldige drillpiken. Hadde ogsa lyst til det da jeg var liten, men det skjedde aldri. Her er de fleste aktiviteter enten arrangert av skolen etter skoletid eller man betaler privat for undervisning som f.eks. gitartimer. Ingen lister, trenger 'bare' penger...

    SvarSlett
  10. Var litt misunnelig på drillpikene som fikk gå forrerst i korpset, mens jeg gikk bak og spilte baryton... sammen med resten av hurven i androgyne korpsuniformer. Men ok!

    SvarSlett